Min bakgrunn og historie

Min bakgrunn er mangefasettert.

Jeg har vokst opp med omsorgssvikt, dysfunksjonelle familieforhold og vold i nære relasjoner. Erfaringene satte dype spor. Ungdomstiden ble preget av rus, selvdestruktive mønstre, angst, seksuelt misbruk, depresjon og gjentatte selvmordsforsøk. Jeg levde i konstant aktivering – uten opplevelse av egenverdi og uten trygg forankring.

Jeg forsøkte å prestere meg til å være god nok.
Men det var først da jeg ble mor at jeg for første gang kjente ubetinget kjærlighet i kroppen. En kjærlighet uten kontroll, makt eller krav. Den erfaringen endret retningen på livet mitt.

Faglig grunnmur

Jeg er utdannet vernepleier og har arbeidet i både kommunal og privat sektor, særlig innen psykiatri og miljøterapi. Jeg har hatt lederansvar og arbeidet tett med mennesker i sårbare livssituasjoner.

I over tre år var jeg tilsynsperson for barnevernstjenesten med ansvar for 16 familiehjem. Dette ga meg en dyp forståelse for barns behov, traumers konsekvenser og systemenes styrker og begrensninger.

Senere utdannet jeg meg innen yoga og ble yogalærer innen ulike retninger, deretter yogaterapeut rettet inn mot psykisk helse, og deretter flere år med somatic bodywork utdanning. Jeg begynte å arbeide mer helhetlig – med kropp, nervesystem og med en traumeinformert tilnærming som grunnlag.

Erfaring som ikke kan leses i bøker

Jeg har selv stått i langvarige, voldelige relasjoner – også i voksen alder. Etter en turbulent og belastende skilsmisse måtte jeg ta et grunnleggende oppgjør med egne mønstre.

Det krevde tid, kunnskap, støtte og dyp selvforståelse å bryte ut av det som var kjent – men skadelig. Jeg måtte forstå historien min, forstå hva som hadde skjedd med meg, og erkjenne at vold aldri er noe man ber om eller fortjener.

Dette arbeidet handlet ikke om å bli "ferdig helbredet", men om å lære regulering, grenser, selvrespekt og forankring.

Lag for lag.

Når kroppen sier stopp

Som alenemor for to barn under store belastninger sviktet helsen min. Jeg utviklet blant annet ME og astma. Det tvang frem en total pause. I 2025 fratrådte jeg lederstilling i privat sektor etter langvarig sykemelding.

Det var et kritisk punkt – men også et vendepunkt.

Jeg måtte leve det jeg selv lærer bort: å møte kroppen der den er. Å redusere tempo. Å ta bort lag. Å bygge på nytt – innenfra, igjen og igjen. 

Der jeg står i dag

I dag er jeg i ferd med å reetablere virksomheten min under navnet She That Rises.

Jeg arbeider særlig med kvinner som har levd med vold i nære relasjoner, livskriser, alenomsorg og systempress. Kvinner som har mistet kontakten med seg selv – og som trenger et rom som er trygt, regulerende og traumeinformert.

Jeg er under utdanning som Trauma-Informed Somatic Educator for Women (ferdig september 2026), en fordypning i kroppens naturlige intelligens, kvinnelig biologi og traumeintegrering.

Jeg samarbeider også med Mimosa Collective og er med i deres RE-Rise-program, panelsamtaler og arrangementer, og kan bookes til samtaler og foredrag gjennom dem.

Hvorfor jeg gjør dette

Min historie er ikke det som definerer meg.
Men den gir meg en dybde som ikke kan leses til.

Jeg vet hvordan det er å miste fotfeste.
Jeg vet hvordan systempress kjennes i kroppen.
Jeg vet hvordan vold bryter ned – og hvordan regulering bygger opp.

Jeg brøyter vei der det fortsatt er stillhet.
Med verdighet. Med faglighet. Med kroppslig forankring.

Vi trenger et samfunn som forstår voldens konsekvenser – i skole, barnehage, arbeidsliv og ledelse.
Vi trenger støtte rundt de som står i det.
Men aller mest trenger vi å gjenopprette kontakten med oss selv.

Det er derfor jeg er her.